Av Trond Erik Sandgren

Jadda Henry Abelsen, så har du klart å bli 107 år (Eller 29 år for 78. gang, som noen ville sagt). Og når du blir 107 år betyr det at Vålerenga Idrettsforening også blir 107 år. Dette skal vi selvfølgelig feire. Skal vi tar turen på Neste Kamp?

Nei, for faen. Det kan vi jo ikke. Vi lever i dag under en global pandemi med en god del restriksjoner for hvor mange som kan være samlet på et sted samtidig. Og skal man tro de som styrer dette landet kan det virke som sport og kultur er det farligste man kan dra på. Får likevel si at det jo er litt gøy at vi byfolk endelig får bruk for gaukesprit igjen, selv om det nå bare er for å vaske henda og desinfisere bord.

Det kan sikkert diskuteres hvor farlig Covid-19 er for folk flest, men du som allerede hadde rukket å fylle 52 år da fotballen tok hjem sitt første seriemesterskap – noe som skjedde i 1965 – er jeg dessverre redd tilhører risikogruppa. Så vi må nok holde oss unna større folkegrupper en god stund til, Henry. La oss tenke på den pandemiske verden som en diger Lyn-fest. Et fåtall er vel interessert i noe sånt, og de vestkantsvina som hadde tatt turen er uansett ikke noe å spare på.

Dermed må vi også leve med at vi ikke får dratt på fotball- og hockeykamper en god stund til. Vi får heller ikke samlet oss i Vålerengaparken om en måneds tid for å oppleve Østkantspellet. Ja, om eksakt én måned var det meningen at årets siste forestilling av «Neste Kamp – For Full Hals» skulle spilles. Det blir det ikke noe av nå. En tradisjon er brutt, der altså.

Nei, nå får jeg rulle inn. Det blir jo spell i år også, bare i en litt annen form. Der VIF har rukket å bli 107 år har Østkantspellet bare ett år på ræva. Ett år er på ingen måte nok tid til å fastsette hva Østkantspellet skal være eller hva som er spellets tradisjon. Forestillingen som spellet er en videreføring av ble satt opp for første gang i 2013, i forbindelse med klubbens hundreårsjubileum, og alle var enige den gangen om at det var fantastisk. Samtidig virker det som de samme alle mener at det som skjedde i Vålerengaparken i fjor var enda litt bedre. Dermed må den eneste tradisjonen tilhøre selve forestillingen «Neste Kamp», som fornyer seg og blir bedre hver gang den settes opp.

La oss huske at Vålerenga ikke bare er et helt vanlig sted - eller en helt vanlig klubb - som gjør ting på sånne vanlige, kjedelige måter. Dersom Østkantspellet er en feiring av alt som er Vålerenga, kan vi ikke slå oss til ro med «det vanlige». La oss ta den verdensomspennende situasjonen som en velsignelse i grusom forkledning. Med tanke på hvor bra Østkantspellet 2019 ble – og det faktum at vi tross alt er Vål´enga – ville det vært en overhengende fare for at vi kunne blitt litt høye og mørke i år om vi ikke fikk en utfordring.

I år blir Østkantspellet filmproduksjon, der ryktene sier at situasjonen verden står i vil bli anerkjent. Hvordan folk får sett denne filmen? Bare følg med på disse sidene så kommer det informasjon. Ja, ryktene sier det blir noen greier til, men det må vi også komme tilbake til.

I mellomtida får vi holde oss i live, Henry. Ikke ta noen dumme sjanser. Skjønt, nå har jo du overlevd Spanskesjuken, alkoholisme, et par verdenskriger, en kjerkebrann og en god del nedrykk. Du er et prakteksempel på at ukrutt ikke forgår så lett. Likeså med Østkantspellet.

Akkurat som med Vålerenga.